bouzouki
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bouzoukien, bouzoukier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bouzoukien
ubestemt form flertall
bouzoukier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[boso:´ki]
ETYMOLOGI
fra nygresk mpouzouki, fra tyrkisk bozuk, til bozuk düzen, betegnelse for en bestemt stemming
BETYDNING OG BRUK
musikk
langhalset, mandolinlignende strengeinstrument, vanlig
i Hellas
SITATER
-
bruddstykker av komposisjoner for bouzouki
-
gjennom filmene «Aldri på en søndag» og «Zorba» ble [instrumentet] bouzouki med et slag kjent over hele verden(Programbladet 1977/36/19/1)