bougie
substantiv
BØYNINGen; bougien, bougier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bougien
ubestemt form flertall
bougier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[buʃi:´]
ETYMOLOGI
fra fransk bougie 'stearinlys'; til stedsnavnet Bougie, nåværende Bejaïa, by
i Algerie
BETYDNING OG BRUK
medisin
stavformet, bøyelig instrument til undersøkelse og utvidelse
av kroppskanaler