botgjører
substantiv
BØYNINGen; botgjøreren, botgjørere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
botgjøreren
ubestemt form flertall
botgjørere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
særlig om katolske forhold
person som gjør bot
SITAT
-
den tredje orden av botgjørere(Sigrid Undset Caterina av Siena 61 1951)