botgjører substantiv BØYNINGen; botgjøreren, botgjørere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall botgjøreren ubestemt form flertall botgjørere BETYDNING OG BRUK særlig om katolske forhold person som gjør bot SITAT den tredje orden av botgjørere (Sigrid Undset Caterina av Siena 61 1951)
