Det Norske Akademis Ordbok

botaniker

botaniker 
substantiv
BØYNINGen; botanikeren, botanikere
UTTALE[bota:´nikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av botanikk med suffikset -iker; etter nylatin botanicus; jf. tysk Botaniker
BETYDNING OG BRUK
person som har botanikk som fag, som er kyndig i botanikk
SITATER
  • under sitt ophold i Lissabon kom Nicot i forbindelse med den bekjente botaniker Damiao de Goes
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 21 1934)
  • overalt mottas den ferske medicus og botaniker med åpne armer
     (Dag O. Hessen Carl von Linné 40 2000)
  • i sitt neste liv … kan han bli botaniker, hvis han ikke blir reinkarnert som humle, da
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)