bosse verb BØYNINGbosset, bosset, bossing preteritum bosset perfektum partisipp bosset verbalsubstantiv bossing UTTALE[bo`s:ə] ETYMOLOGI av uviss opprinnelse, muligens sammenheng med bosse BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt slenge, dynge (på) SITAT han syntes der maatte være grænse for al den ros og skryt en kunde bosse paa et enkelt verk (Peter Egge Hos Vincent Øst 253 1926) 2 muntlig, i spill, især kasting på stikka dele utbyttet likt ; hærte | jf. kaste på stikka
