boso
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bosoa, bosoer 
genus
femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bosoa
ubestemt form flertall
bosoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo:`so]
ETYMOLOGI
avledet av bos; se boss
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
leie av halm, kvist eller bar
; (enkelt) sengeleie
; dyreleie
SITATER
-
da morgenen kom, var det stille borte i bosoen
-
ølltapperen ordnet gangstier mellom krakker og pargas så omtåkede og øre personer i stillhet skulle greie å gå til halmsengene og bussuene
-
[bjørnen] lå ikke i jordhi eller steinhi, men på «busu», et barlæger(Aftenposten 1965/37/16/3 Mikkjel Fønhus)
-
var det noen måne utenfor bosoa mi(Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)