bornholmer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bornholmeren, bornholmere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bornholmeren
ubestemt form flertall
bornholmere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bårnhå´lmər]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Bornholm med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1
innbygger av den danske øya Bornholm
SITAT
-
bornholmeren … lar sig ikke på langt nær forbløffe
2
tilhenger av en dansk pietistisk retning (især utbredt på Bornholm)