borggreve
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
især om tyske middelalderforhold eller arkaiserende
person som fører kommandoen og har øverste rettsmyndighet
i en riksborg og distriktet omkring
| jf. greve
SITAT
-
en dag da borggreven [for Det hvite tårn i London] rider ut, møter [sveinen Eirik Olavssøn] ham