bordun
substantiv
BØYNINGen; bordunen, borduner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bordunen
ubestemt form flertall
borduner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bårdu:´n]
ETYMOLOGI
jf. tysk Bordun; fra italiensk bordone 'brummende bass, bass-streng, orgelstemme', jf. fransk bourdon 'humle,
brummende bass, bass på sekkepipe, løs streng på lire, orgelstemme'; trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
2
musikk
(pipe for) orgelstemme i dypt register, som gir en hul
klang
2.1
vedvarende, forholdsvis dyp tone uten skifte av tonehøyde;
drone
3
musikk
streng som ligger utenfor gripebrettet på visse strenginstrumenter,
og som derfor bare kan gi én tone
4
musikk
basspipe uten tonehuller på sekkepipe, som bare kan gi
én tone