bookmaker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bookmakeren, bookmakere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bookmakeren
ubestemt form flertall
bookmakere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bu´kmæikər]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
mest om utenlandske forhold
profesjonell formidler av veddemål, som selv deltar i veddemålene
SITATER
-
Tottenham [er] bookmakernes favoritt(Aftenposten 1962/595/12/3)
-
dagen etter stakk jeg innom en bookmaker … Jeg studerte listene over ferdige løp og fant en vinner med passende odds og premie
-
muntlige avtaler ble inngått i et rasende tempo, uten at noe ble skrevet ned eller notert, bare et lite nikk fra bookmakeren bekreftet av veddemålet var satt(Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)