Det Norske Akademis Ordbok

boogiewoogie

boogiewoogie 
substantiv
BØYNINGen; boogiewoogien, boogiewoogier
UTTALE[bugivu´g:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk boogie-woogie; av boogie og rimordet woogie; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
musikk
 (spillestil i) klaverjazz, oppstått omkring 1920, med gjentatte rullende-punkterte bevegelser i bassen og mer eller mindre improviserende diskant
SITATER
  • 19.30: Fra Sarabande til Boogie-Woogie. Arrangement: Sverre Bergh
     (Aftenposten 20.02.1947/16)
     | fra radioprogrammet
  • han fikk den stive, støvete kunstmusikken til å puste og svinge, bli rein boogie-woogie
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 28 1997)
1.1 
musikkstykke i boogiewoogiestil
SITAT
  • det første stykket han skapte … er lite annet enn en boogie-woogie som går altfor fort
     (Dagsavisen 04.09.2006/34)
2 
jitterbuglignende dans til slik musikk