bonvivant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bonvivanten, bonvivanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bonvivanten
ubestemt form flertall
bonvivanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[båŋviva´ŋ:], [bånviva´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk bon vivant, grunnbetydning 'person som lever godt'; sammensatt av bon (adverb) 'godt' og vivant, presens partisipp
av vivre 'leve'
BETYDNING OG BRUK
person som lever (spiser og drikker) godt og flott
; levemann
SITATER
-
[skuespillerens] fag var laps og bonvivant
-
skuespilleren, bonvivanten, levemannen, teatrenes, restaurantenes og de store selskapers stamgjest [blir] tidens idealtype(A-magasinet 14.03.1931/11)
-
jeg ligner vel ikke en bonvivant(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)