Det Norske Akademis Ordbok

bonton

bonton 
substantiv
UTTALE[båŋtå´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk bon ton 'god tone'
BETYDNING OG BRUK
litterært
 korrekt opptreden
; god tone
EKSEMPEL
  • det hører med til bonton
SITATER
  • et fiint ungt menneske af opdragelse og bon ton
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 201)
  • de vindigste hoveder med en vis ydre bon-ton
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 259 1896)
     | jf. vindig
  • det hørte til departemental bon ton at finde Mortensen vittig
     (Alexander L. Kielland Arbeidsfolk 7 1881)
  • i Tyskland var det bon ton å snakke slik. Å handle i overensstemmelse med slik [antisemittisk] tale var blitt lov
     (Else Margarete Barth Gud, det er meg 81 1996)