bonton
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[båŋtå´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk bon ton 'god tone'
BETYDNING OG BRUK
litterært
korrekt opptreden
; god tone
EKSEMPEL
-
det hører med til bonton
SITATER
-
et fiint ungt menneske af opdragelse og bon ton
-
de vindigste hoveder med en vis ydre bon-ton| jf. vindig
-
det hørte til departemental bon ton at finde Mortensen vittig
-
i Tyskland var det bon ton å snakke slik. Å handle i overensstemmelse med slik [antisemittisk] tale var blitt lov