bonkamerat
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[båŋkaməra:´t]
ETYMOLOGI
fra fransk bon camarade 'god venn'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
god venn
; bestevenn
SITAT
-
nå kunne jeg kanskje bli bonkamerat med maharajaen