Det Norske Akademis Ordbok

bonitt

bonitt 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; bonitten, bonitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bonitten
ubestemt form flertall
bonitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[boni´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via fransk bonite, fra spansk bonito; samme ord som bonito
BETYDNING OG BRUK
zoologi
 benfisk i makrellfamilien som lever i varmere hav, i nær slekt med makrellstørje
 | vitenskapelig navn Katsuwonus pelamis
SITAT
  • en og anden bonit løftede sig over vandskorpen
     (Jonas Lie Gaa paa! 128 1882)