bongo
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bongoen, bongoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bongoen
ubestemt form flertall
bongoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå´ŋgo]
ETYMOLOGI
fra spansk bongó
BETYDNING OG BRUK