bonge
verb
MODERAT BOKMÅLbonget, bonget, bonging 
preteritum
bonget
perfektum partisipp
bonget
verbalsubstantiv
bonging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
avledet av bong
BETYDNING OG BRUK
1
muntlig, om servitør
få utlevert (mat eller drikke som er bestilt) for å bringe
det til (spise)gjest mot å levere bevisseddel for det
2
muntlig
slå (kassabeløp) inn på bong
SITAT
-
hun hadde nettopp bonget to halve pils, og fikk ikke penger på grunn av all oppstandelsen(Aftenposten 1958/269/2/8)