bong
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bongen, bonger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bongen
ubestemt form flertall
bonger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[båŋ]
ETYMOLOGI
fra thai, grunnbetydning 'rør av bambus (som er hult i den ene enden av leddknuten og lukket
i den andre)'
BETYDNING OG BRUK
muntlig
(vann)pipe til hasjrøyking, som typisk består av en rørformet
flaske med et pipehode til den glødende hasjen og et hull som kan
åpnes for å slippe inn luft
SITATER
-
for å få mest mulig effekt [av hasjrøykingen], røykte de «bong» – vannpipe(fvn.no (Fædrelandsvennen) 24.03.2012)
-
cannabis som dyrkes i dag har langt høyere konsentrasjon av THC (virkestoffet), det produseres syntetisk THC og inntak foregår ved bruk av «bong» i større mengder en 70-talls[-]«jointen»(amta.no (Akerhus Amtstidende) 04.09.2019)
-
vi fyrte en skikkelig bong på Vossevangen, før vi tok bussen videre til Hjeltnes gartnerskole, høye som fjell(Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 109 2023)