Det Norske Akademis Ordbok

boms

boms 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bomsen, bomser eller boms
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bomsen
ubestemt form flertall
bomser eller boms
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[boms]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk bums, flertall av bum 'tigger, løsgjenger', trolig av bummer 'landstryker, loffer', trolig fra tysk Bummler, avledet av bummeln 'streife omkring'; jf. bomme og bommer
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, kollektivt
 personer som går på bommen
; (arbeidssky) menn som lever av å tigge, snylte e.l.
SITATER
  • [konsulatene har] meget tidsspille for ikke å si utgifter, på denne bomsen
     (Aftenposten 1946/465/4/5)
  • mye boms og lite politi på Oslo Ø.
     (Morgenbladet 1957/94/5/1–2)
  • stod det til politiet, skulle vi gjerne sende all bomsen til en eller annen arbeidsanstalt
     (Morgenbladet 1957/94/5/2)
2 
enkeltperson (mann) som bommer penger
SITATER
  • en boms av uteliggertypen
     (Dagbladet 1968/198/3/6)
  • en boms, uteligger og trygdesvindler som ikke har mer enn det han står og går i
     (Torfinn Haukås Svindlere 183 1976)
  • Lui, med drøssevis av fengselsopphold og narkomane brødre og en far som er boms
     (Camilla J.J. Skattvik Bare lek? 90 1980)
  • den siste tiden her drakk han ofte midt på dagen, ble skitfull, ble en sjanglende, syngende, gaulende, dum boms av en lasaron
     (Kurt Sweeney Kjegler LBK 2008)