Det Norske Akademis Ordbok

bokorm

bokorm 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bokormen, bokormer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bokormen
ubestemt form flertall
bokormer
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter nedertysk bökerworm (tilsvarer nederlandsk boekworm, tysk Bücherwurm, engelsk bookworm); grunnbetydning 'larve som lever i gamle bøker'; jf. bokmøll
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 larve (især fra billefamilien Ptinidae) som lever i gamle bøker
SITAT
  • de gamle bibliotekers snyltere, bokorm, biller og møll har forlengst begynt sitt verk [på baroniet Rosendal]
     (Wilhelm Munthe Boknåm 202 1943)
2 
overført
 person som er svært glad i å lese bøker
; lesehest
SITATER
  • han var meget belæst i baade theologie, philosophie og philologie, og en sand bogorm
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 115)
  • den avis, som skrives av bokormer og litterater, har ingen chancer
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 20 1929)
  • denne bokormen som ble sittende over sine bøker og aldri vilde gå og legge seg
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 161 1942)
  • [Leonardo] var ingen støvet bokorm, ingen skimlet alkymist
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 9 1949)
  • brilleslange [eller] bokorm, hva foretrekker du selv [som betegnelse]?
     (Dag Solstad Roman 1987 189 1987)