Det Norske Akademis Ordbok

boklært

boklært 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGboklært, boklærte
nøytrum
boklært
flertall
boklærte
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av lære
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 som har lært å lese (og skrive)
 | jf. boklærd
SITAT
  • hele folket ble brevsynt og boklært
     (Wilhelm Munthe Boknåm 131 1943)
2 
innlært ved hjelp av bøker
SITAT