Det Norske Akademis Ordbok

boklært

boklært 
adjektiv
BØYNINGboklært
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av lære
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 som har lært å lese (og skrive)
 | jf. boklærd
SITAT
  • hele folket ble brevsynt og boklært
     (Wilhelm Munthe Boknåm 131 1943)
innlært ved hjelp av bøker
SITAT