bokelsker - Det Norske Akademis ordbok

bokelsker

substantiv

MODERAT BOKMÅLen

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

FULL BOKMÅLSNORM

BETYDNING OG BRUK

person som elsker bøker

; lesehest

SITATER

[jeg] hadde fremstått for henne, og med rette, som en bokelsker av rang

(Dag Solstad Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land 31 1982)
norske bokelskere har i for stor grad lagt seg paddeflate for underholdningskravet i en bok

(Jan Kjærstad Menneskets matrise 16 1989)

bibliofil

SITAT

naturforskeren jager likeså lidenskabelig efter en sjelden sommerfugl som bokelskeren efter en sjelden utgave av en bok

(A-magasinet 30.08.1928/12)