Det Norske Akademis Ordbok

bog

bog 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bogen, boger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bogen
ubestemt form flertall
boger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bo:g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bógr; jf. variantformen baug og tilsvarende dansk form bov, av gammeldansk bow
BETYDNING OG BRUK
1 
skulderparti hos større dyr, særlig hos slaktekveg og dyrevilt
EKSEMPEL
  • bryst og bog
SITATER
  • foreldet
     
    du lægger pisken kjælent let til hals og bov, blot som et lidet vink
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 426)
  • nordmed Bygdin gikk en som var revet opp i bogen av en annen bukk
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 37 1926)
1.1 
bogblad
SITAT
  • foreldet
     
    en stor sten blir kastet efter de to [kalvene], rammer den ene paa boven saa bovfjælen gaar af
     (Hans Aanrud Fortællinger I 83 1923)
1.2 
kjøtt fra skulderparti hos større dyr
SITATER
2 
dialektalt
 (manns)skulder
SITAT
  • han bøier hodet og setter bøgene til som en sint stut
     (Magnhild Haalke Dagblinket 142 1937)