Det Norske Akademis Ordbok

bock

bock 
substantiv
BØYNINGen; bocken, bocker
UTTALE[båk:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Bock, forkortet form av Bockbier 'bokkøl', opprinnelig tysk dialekt Oambock, Ambock 'øl fra Einbeck (by i Niedersachsen)'
BETYDNING OG BRUK
om utenlandske forhold
 (glass med) bokkøl
 | jf. bokk
SITATER
  • [jeg tenker] ofte med et suk på al den herlige bock
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVII 352)
  • Münchens literære og videnskabelige notabiliteter samledes for at drikke en bock og passiare sammen om dagens begivenheder
     (John Paulsen Mine Erindringer 136 1900)
  • De byr mig ikke en «Bock», engang, men skræpper noget om kulsyreholdig sukkervann til 60 francs flasken
     (Øvre Richter Frich Halvkunstnere 10 1925)