boche
substantiv
BØYNINGen; bochen, bocher 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bochen
ubestemt form flertall
bocher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[båʃ:]
ETYMOLOGI
fra fransk slang boche 'slyngel; tysker' forkortet form av caboche 'hode' eller av alboche, omdannelse av allemand 'tysker'
BETYDNING OG BRUK
nedsettende, især om franske forhold,
særlig under og etter første verdenskrig
tysker
SITATER
-
alt det som blev bochernes bane
-
«Wackes» – et specialskjeldsord for elsassere av lignende valør som «Boche»
-
de forbannede bochene er blitt sinnssyke