bocca chiusa
substantiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå´k:a k-jo:´sa]
ETYMOLOGI
fra italiensk bocca chiusa 'lukket munn', av bocca 'munn' og adjektivisk perfektum partisipp
i femininum av chiudere 'lukke'
BETYDNING OG BRUK
musikk
nynnende sang (på lyden m) uten ord, især som
akkompagnement til et soloparti i korsang
EKSEMPEL
-
con bocca chiusa| med lukket munn