bobsleigh
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bobsleighen, bobsleigher 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bobsleighen
ubestemt form flertall
bobsleigher
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bå´bslæi]
ETYMOLOGI
fra engelsk bobsleigh, sammensatt av bob i betydningen 'kort' (jf. også middelengelsk bobbe, grunnbetydning 'knippe, bunt; klynge,
klase', av uviss opprinnelse) og sleigh, fra nederlandsk slee 'slede', samme ord som slede
BETYDNING OG BRUK
1
idrett
tung, rattstyrt kjelke med to par meier, kjørt i spesialbane
(bobsleighbane) med vegger av is
SITAT
-
jeg spratt av sted som en uregjerlig bobsleigh
2
idrett
idrettsgren som går ut på å kjøre med slike kjelker i
bobsleighbane