boarder - Det Norske Akademis ordbok

boarder

substantiv

BØYNINGen; boarderen, boardere

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

boarderen

ubestemt form flertall

boardere

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[bå:´rdər]

ETYMOLOGI

avledet av boarde med suffikset -er

BETYDNING OG BRUK

snøbrett- eller rullebrettkjører

SITAT

Siter denne ordartikkelen