bløgger
substantiv
BØYNINGen; bløggeren, bløggere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bløggeren
ubestemt form flertall
bløggere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blø`g:ər]
BETYDNING OG BRUK
fiske
person som bløgger (slakter, stikker fisk, så blodet renner
av)