blæ-blæ
substantiv
BØYNINGet; blæ-blæet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
blæ-blæet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bLæ: bLæ:]
ETYMOLOGI
lydord; jf. bla-bla
BETYDNING OG BRUK
muntlig
innholdsløst snakk
; tullprat
SITAT
-
det ble helt stille mens rektor høytidet i vei med en masse blæ blæ om fremtiden og hvilket ansvar man har