blåkjelk substantiv BØYNINGen; blåkjelken, blåkjelker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall blåkjelken ubestemt form flertall blåkjelker FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd fra tysk Kehlchen, diminutiv av Kehle 'strupe'; jf. rødkjelk BETYDNING OG BRUK zoologi blåstrupe
