blurre
verb
BØYNINGblurret, blurret, blurring 
preteritum
blurret
perfektum partisipp
blurret
verbalsubstantiv
blurring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blu`r:ə]
ETYMOLOGI
etter engelsk blur, muligens variant av blear 'få øynene til å renne, sløre blikket'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
bli vag, utydelig eller utflytende å se på
SITAT
-
det hvite huset sved i øynene, glimtene fra vinduene blurret