blubb
substantiv
BØYNINGet; blubbet, blubb 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
blubbet
ubestemt form flertall
blubb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blub:]
ETYMOLOGI
fra engelsk blub, til verbet blub 'hulke (frem);
(stri)gråte', til verbet blubber 'hulke; (stri)gråte' og substantivet blubber 'gråt', trolig
lydord
BETYDNING OG BRUK
muntlig
gråtende skrik
SITAT
-
hans siste blubb ble barmhjertig overdøvet av de troendes hallelujaer(Minervas kvartalsskrift 1963/3/1/2)