blooper
substantiv
BØYNINGen; blooperen, bloopers 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blooperen
ubestemt form flertall
bloopers
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blu:´pər]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk blooper, til bloop 'tabbe'
BETYDNING OG BRUK
1
tabbe
2
film
spillefilmopptak kassert på grunn av utilsiktet morsomhet
EKSEMPEL
-
bonusmateriale med bloopers