blokker substantiv BØYNINGen; blokkeren, blokkere genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall blokkeren ubestemt form flertall blokkere FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[blå`k:ər] ETYMOLOGI avledet av blokke med suffikset -er BETYDNING OG BRUK innretning til å blokke ut noe (særlig hansker) med
