blokke substantiv BØYNINGen; blokken, blokker genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en bestemt form entall blokken ubestemt form flertall blokker UTTALE[blå`k:ə] ETYMOLOGI av norrønt blaðka; avledet av blad; samme ord som blekke BETYDNING OG BRUK dialektalt blad på en vekst, på et tre
