blodgir substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en UTTALE[-jir] ETYMOLOGI annet ledd gir BETYDNING OG BRUK dialektalt blodtørst SITATER tungen dirret i blodgir (Olaf Benneche Juvet 277 1928) nå var noe av husbonds blodgir liksom gått over i Girp også (Mikkjel Fønhus Jerv 17 1959)
