blitzer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blitzeren, blitzere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blitzeren
ubestemt form flertall
blitzere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli`tsər]
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -er av egennavnet Blitz; navn på ungdomshus og
kafé i Oslo
BETYDNING OG BRUK
medlem av opposisjonell ungdomsgruppe med ungdomshuset
og kaféen Blitz i Oslo som samlingssted
SITATER
-
blitzerne [er] på vei til anti-rasist-demonstrasjoner i Arendal(Dagbladet 1989/87/12/4)
-
to blitzere … med lysegrønne og rosa tuster i håret
-
jf.gutta skjøt med skarpt mot danske blitzere