blistre
verb
BØYNINGblistret, blistret, blistring 
preteritum
blistret
perfektum partisipp
blistret
verbalsubstantiv
blistring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli`strə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
SITATER
-
en ung sjømand stod og blistrede på en vals
-
om det hadde været saa vel, at Josefine hadde vist sig nede paa tunet, vilde han ha prøvd at blistre til hende