blippe verb BØYNINGblippet, blippet, blipping preteritum blippet perfektum partisipp blippet verbalsubstantiv blipping FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[bli`p:ə] ETYMOLOGI avledet av blipp; etter engelsk verb blip, til interjeksjonen blip; se blipp BETYDNING OG BRUK sende ut ett eller flere blipp
