blinker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blinkeren, blinkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blinkeren
ubestemt form flertall
blinkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli`ŋkər]
BETYDNING OG BRUK
teknikk
innretning (f.eks. lampe) som gir, sender ut blinkende
signaler
SITAT
-
indikatoren for surstoff-tilførselen – den såkalte blinkeren – beveget seg i takt med pusten min inne i surstoffmaska