blinker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blinkeren, blinkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blinkeren
ubestemt form flertall
blinkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli`ŋkər]
BETYDNING OG BRUK
særlig skogbruk
person som blinker skog
SITATER
-
kyndige blinkere
-
der var vist over de hundrede mennesker samlet, huggere og blinkere og alle slags folk, som vilde have arbeide