blini
substantiv
BØYNINGen; blinien, blinier eller blinis, bliniene eller blinisene 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blinien
ubestemt form flertall
blinier eller blinis
bestemt form flertall
bliniene eller blinisene
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blini:´]
VARIANTbliny
ETYMOLOGI
fra russisk
BETYDNING OG BRUK
liten pannekake laget av bokhvete, egg og smør, ofte servert
med kaviar (rogn) og f.eks. rømme, salat, løk, pepper
; russisk pannekake
SITATER
-
«Jeg foreslår blinis til forrett,» sa han verdensvant
-
en varm, nystekt, tykk og saftig blini med en solid skje iskald løyrom på toppen(Dagsavisen 09.03.2012/30)