blindgjengeri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; blindgjengeriet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
blindgjengeriet
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av blindgjenger med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
mest overført
det å gå i blinde
SITAT
-
både Statoils provokasjoner mot sin egen eier, og opposisjonspolitikernes politiske blindgjengeri, er uttrykk for at det er gått råte i det norske politiske systemet(klassekampen.no 17.10.2006)