blimp
substantiv
BØYNINGen; blimpen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blimpen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blimp]
ETYMOLOGI
fra engelsk blimp, etter den britiske karikaturtegneren David Lows (1891–1963)
fiktive skikkelse oberst Blimp
BETYDNING OG BRUK
muntlig, mest om britiske forhold
gammeldags, reaksjonær og tåpelig, pompøs, dominerende
person (især offiser)
SITAT
-
det britiske folk oppdaget at Winston Churchill ikke var noen krigshisser, at han ikke var noen hardkokt blimp(Verdens Gang 12.05.1948/4)