Det Norske Akademis Ordbok

blikkende

blikkende 
adverb
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli`k:(ə)nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forsterkende avledning av blikk (adverb) eller blikk (substantiv) med suffikset -ende, etter mønster av presens partisipp av verb
BETYDNING OG BRUK
forsterkende
UTTRYKK
blikkende stille
blikkstille
  • havet var … aldeles blikkende stille
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 23 1903)
  • det var hett og blikkende stilt
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 56 1919)