Det Norske Akademis Ordbok

blidke

Likt stavede oppslagsord
blidke 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli`dkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av blid; trolig av norrønt bliðkan 'forsøk på å blidgjøre; det å oppføre seg på en blid måte'; jf. blidke (verb)
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 blidhet
SITAT
  • han klemte øinene sammen i bare blidke
     (Hans E. Kinck Huldren (1925) 86)