bliant
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blia´nt]
ETYMOLOGI
via gammelfransk blialt, bliaut; jf. middelnedertysk bliant; av provençalsk blidal, blizal, bliau; av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
en type kostbart silkestoff (oftest med innvevde gulltråder)
; gullbrokade