blennoré
substantiv
BØYNINGen; blennoreen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blennoreen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blenore:´]
ETYMOLOGI
av blenno-, til gresk blennos, blenna 'materie', og en avledning av rhein 'flyte, strømme'
BETYDNING OG BRUK
medisin
slimhinnebetennelse med avsondring (især om gonokokkinfeksjon i
øyets bindehinne, spesielt hos nyfødte)